En begredelig sesong er over, Borgen og Gjelten har i sommer på vært sitt vis vært skadet, en med knust ankel og den andre kompresjonsbrudd i rygg.Rekvalens/opptrening har vært intens og avsluttet med en fjelltur, ikke helt med fysioterapeutens velsignelse.....

En begredelig sesong er over, og takk for det! Når finværet var her, var ikke jeg her. Jeg og resten av familien surret rundt i philipinene på en innholdsrik ferie med dykking, sol og bad.
Men jeg kom hjem og endelig skulle sesongen ta av for alvor, men nei bare dritt vær, en og anna turen i Korsvika og litt små turer rundt i nærområdet, gikk glipp av Trollheimen Open også.
Så kom meldinga om Gjelten’s mega korte PG tur i Frankrike 1 natt på start og 3 minutters sklitur ned til landing første dag, endte i kompresjonsbrudd i ryggen, laaaang sykmelding.
Så ble det min tur også, krasjlanding på Orkanger med resultat knust ankel på høyre fot, den sto nesten 180 grader feil vei der jeg låg etter landing, bra det ikke var sporsnø!!
Vel legen sa 3mnd rekvalens og opptrening før du er bra, fillern der røyk resten av sesongen..
Som en avslutning på sykefraværet bestemte Gjelten og Borgen seg for å dra på fjelltur, det må vel være topp opptrening tenkte vi.
Vi tok bussen til Roan og planen var og gå derfra til Malm eller Verran, i hvert fall ca rett øst, i ei lita uke.
7 oktober møttes vi på sentralbanestasjonen i Tr.heim, endelig skulle det bli tur, værmeldinga sa snø, sludd, regn og liten kuling, neida vi har telt og gapahuk i sekken……
Værmeldinga stemt meget bra! På de første 3 dager var det 20 minutter med oppholdsvær, det var da Gjelten beviste at han er naturfotograf, han tar fantastiske bilder, og Borgen må ”vaskes” kraftig i photoshop og allsens filter for å bli representativ.
Uansett hvor tung sekken til Gjelten var så var i hvert fall ikke ryggproblemer nevnt med et ord, Borgen halta som ei skadeskudd elgku, ulte deretter til tider som en også. Men ca 15 km om dag klarte vi å forsere i dette fantastiske terrenget i Fosen alpene. Terrenget går mye opp og ned, små daler er det mange av som måtte krysses og det tross finlesing av kart, bekkene var store og frostnetter hadde vi.
Som regel var Borgen så ferdig at han straks måtte i telt for lading når vi kom til ny leirplass, så Gjelten fikk ansvar for båltenning i sludd/regnværet. Etter at Borgen hadde ligget 1 times tid på lading, og var klar for bålkos, sto Gjelten fremdeles å rotet med bålet, tennbriketter, bensin, propanbrenner, ingenting bet på ”blauthaugen” det villa ikke ta fyr! Hunden Dina låg under ei furu å ristet og frøs. Gjelten sa ingenting, gikk å la seg i teltet, og når han gikk forsvant hunden samme veien også, Borgen måtte fyre bålet denne kvelden også, ja ja de gamle er fortsatt eldst. Å komme inn i Norddalen og bygda Stjern var magisk, dette er PG plass så det holder, hit skal vi sommeren 2010,basta.
Kveldene ble brukt til filosofiske betraktninger og mye PG prat, men gammeloster ble vi aldri, i seng før 23 hver kveld.
Når vi kom til Stjern gikk vi ned i bygda for å haike til Åfjord, det var enkelt gitt, vi spurte den første vi traff vi og jo han kjørte han, etter at vi hadde gitt fyldig beretning om vår ferd.
Vel nede i Åfjord satte vi opp teltet i fjæra og bestemte oss for å ta en topptur som avslutning,
Rett opp for sentrum i Åfjord er fjellet Mælanakken ett flott utsiktspunkt for hele Fosen. Opp til toppen gikk vi og for en utsikt og hvilken PG start, wow. Hit skal vi også neste sommer, vi bestemte der og da at vi skal på Åfjord dagan og kjøre oppvisning, der er starter på mange retninger totalt 180 grader, fra sør til Nord via vest, perfekt for solgangsbris og kysthang. Vel nede i fjæra ved teltet vartet Gjelten opp med gormet middag og pils i solnedgangen, en verdig avslutning på turen, vel helt slutt var det ikke. Utpå kvelden avsluttet vi på hotellet med noen runder der før de stengte.
Fosen er et alt for lite brukt flysted, selv om store deler ligger innenfor CTR’n er det her mange og store muligheter, vi har rekognosert oss ferdig, neste gang er ryggsekk byttet ut med pg sekk.
Takk til Lars for en fin tur
Hilsen Dina og Rolf Arne

TILBAKE TIL NYHETER